Hei (og “host”) !
Tenkte jeg skulle stikke innom en tur og tette igjen de hullene jeg ikke har skrevet om. Skulle gjort det før, men “helgen er ikke bare burde burde”, vet dere (som har sett den VG helg-reklamen)…
Jeg og Bjørn Olav landet altså i Molde på Lørdag ettermiddag (vi satt i samme fly som Brann-laget som forresten Molde knuste). Det var veldig godt å komme hjem. Jeg hoppet så og si med en gang i senga! Der sov jeg en stund, før jeg omsider sto opp neste morgen og tok en lang dusj. Deretter hoppet jeg bort til min venninne Sofie, som dro på LPC-leir i går. Der skal hun være i 5 uker! Savner henne allerede 
Da jeg hadde vært der en stund, fant jeg ut at jeg skulle på dansetrening fra kl 13.30 til 17.00 for å øve til gateparaden i Molde jazzfestival. Det var ganske så slitsomt, men også gøy! Da klokka ble sju igjen, danset vi i Storgata for å trekke folk inn i kampen MFK-Brann. Etter det var jeg helt utslitt, men heldigvis tok Kaja meg med på den herlige fotballkampen, som endte 5-2. Mame Biram Diouf scorte 3 mål på 9 minutter, (og tilsammen 4 mål) ♥
I går sartet årets folkefest i Molde, Molde international jazzfestival! Jeg var med på åpninga, ved å danse i jazzparaden (som jeg skal hver formiddag denne uka). Etter kort tid i danseparaden tittet de kjente svettedråpene fram på nesa, som har fulgt meg siden 3. juli. I dag, derimot, var det iskaldt og regn, og jeg holdt på å fryse ihjel i starten av paraden. Jeg mistenker denne kulden for å ha gjort meg forkjøla! Ja takk til 40 grader og sol istedenfor, sier jeg!
La oss spole litt tilbake i tid, helt til før vi satte oss på flyet i Hue, Vietnam. Siste blogginnlegg var fra 1. dag på Biogassprosjektet (8. juli). Etter det fikk jeg rett og slett ikke tid til å blogge! travelt å være filmstjerne, du! Derfor skal jeg fortelle kort om hva som skjedde de siste dagene i byen ved Duftens flod, Hue.
Torsdag 9. juli
Dette var siste dag på prosjektbesøk hos familien Trung (biogassprosjektet). Denne dagen var (om mulig!) enda varmere enn dagen før. Luftfuktigheten gjorde heller ikke ansiktet og klærne noe mindre svette… etter en halv dag hos familien, sa vi hadet til familien, og ga dem “Smil” (sjokoladen, for de få som ikke vet det, veldig god forresten ;p). Litt senere, dro vi ut og spiste lunsj sammen med tolkene Mai og Minh og sjåførene våre. Det var veldig koselig! Etter at vi hadde spist og drukket oss fete på ris og chicken curry og lemon juice, dro vi ned til Duftens Flod tor å bli interjuet enkeltvis. Jeg var nr. to av tre. Detvar ikke så ille som jeg hadde trodd, mer som en samtale om turen med mr Joestone (med et digert kamera og Audun i bakgrunn)… selv om det blr litt tull, så tror jeg det gikk bra 
Da vi egentlig skulle dra og spise, kom Audun og mr Joestone på en genial idé; vi skulle springe over ei bru som gikk over Perfume river (Slow Motion-materiale) Yes! Let’s run over a bridge while the sun is making you to a fried beef, and with motor bikes everywhere! (great English, I know). Dat wås verry verry wårm. Ja, det var varmt! Men faktisk, så var det ganske så gøy også 
Etter at vi hadde fått igjen pusten, og blitt litt mindre gjennomvåte av svette (liksom), spiste vi middag på Red Chili med folka. Let’s eat fried rice with beef! (off, etter Vietnamturenn har språket mitt blitt til Norwenglish).
Avslutingen på turen var helt perfekt; høyt oppe på et tak på et hotell. fantastisk utsikt (og is).
Fredag 10. juli
Siste dag i Hue, Vietnam
Vi sto opp tidlig og tok beina fatt (eller taxien), for å dra på et gedigent, fantastisk marked. Det første som slo mot meg var lukta, bråket og alle fargene. Det luktet ganske fælt i begynnelsen (råtten etellerannet), men etterhvert som vi kom lenger inn i kaoset luktet det en blanding av krydder, te, røkelse (og klær og smykker og vesker – hvis det lukter noe spesielt da!). Markedet var enormt, og vi rakk ikke å svømme gjennom hele blandingen av tekstiler, smykker, frukt, tørrfisk (!), vesker, klokker, parfymer, enda mer tekstiler og klær osv. Vi shoppa litt, men vi fikk ikke tid til så mye før gutta ble lei…
Vi var ganske så sultne og tørste etter marked-kaoset, så da passet det perfekt og spise på Mandarin. Fried rice with beef (en sikker vinner) og ferskpresset appelsinjuice! M-mmmm!
Da vi hadde pakket oss ut av hotellrommet og satt i resepsjonen, hørte vi plustelig Bjørn rope “NEI!”. I samme sekung røket jostein opp mobilen og trykket et telefonnr. The Drama-queens (haha, neida) skyndte seg bort til andre siden av rommet og så veldig stressa (og komiske ut). Samtidig satt jeg, Marita og Bjøn Olav og fantaserte om hva som egentlig hadde skjedd. Var vi “stuck in Vietnam”? Det viste seg at vi tre hadde fått billetter til hjemreise dagen etter, altså lørdag 11. juli. Men flinke Jostein, bjørn og Silje ordnet opp og fikk ordnet slik at det ble som planlagt. jeg hadde ikke hatt noe i mot å være litt ekstra i Vietnam, jeg, men det var jo greit soden vi hadde pakket og var innstilt på å vende nesa hjem… 
I løpet av mange timers flytur (haha gjett hvilken film jeg så? Twilight!! ) ble datoen etter hvert endret til:
Lørdag 11. juli
I Oslo møtte Silje Ander opp på Gardemoen med en varm klem. Hun tok oss med på en herlig, Norsk frokost, før vi dro til KNs hovedkontor. Der ble vi intervuet av P4. Resten kan du lese om i forrige innlegg og lenger oppe i dette ekstemt lange innlegget.
Sin Chiao !
- Ingeborg ♥
PS:
På Gardemoen ringte NRK på mobilen til Bjørn Olav. De intervjuet oss over telefon, og lagde en nettsak: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.6695515
