Sin Ciao 
Først må jeg beklage min ekstremt dårlige blogging. En av grunnene til at jeg ikke har skrevet, ser du i innlegget under (internett funker ikke på den stasjonære dataen. Jeg veksler mellom å låne min søster, Yngvilds pc og Pappas jobb-pc.) Jaja. En annen grunn er rett og slett at det er sommerferie, og data og blogging står ikke øverst på prioriteringslista mi. deal with it, lisssm x)
Sommerferien etter Vietnam har hatt ganske tettpakket program, Moldejazz og Bærum er hovedstikkordene for innholdet.
Molde jazzfestival startet 13. juli, altså mandagen etter at jeg hadde kommet hjem fra Vietnam. Hver dag kl 11 møtte jeg opp på Alexandra hotel iført “moldejazz-dansekjole” og dansesko. Hvorfor? Fordi jeg dansa i jazzparaden som går i Moldes gater under festivalen. En litt rar danseopplevelse, egentlig. Man skal hele tiden danse koreografiene framover, og det tyter folk og kameraer overalt (man må hoppe over alle kamerafolka som går midt i veien…) Men det var veldig artig også, og vi fikk funksjonær-kort for jobben (jess!).
Høydepunktet i jazzfestivalen var Jamie Cullum-konserten, uten tvil. Jeg hadde gledet meg til å oppleve denne fantastiske live-artisten siden det ble kunngjort at Jamie skulle komme å spille på Romsdalsmuseet. Jeg dro med meg Kaja og Ingvild, som i starten var usikre på om de skulle være med. Noe sier meg at de ikke angrer på at de tok turen innom 
Dette skrev jeg onsdag 15. juli etter konserten med Jamie Cullum (og Raphael Saadiq). (Brukte word siden internett ikke funka, og dermed kunne jeg ikke skrive det på bloggen, men her får dere det…)
“Da jeg åpnet øynene i dag tidlig, kjente jag at kroppen ikke fungerte helt som den skulle. Hodet var tett, halsen var tett og nesa var tett. Da jeg merket at beina og armene ikke samarbeidet med hodet, slengte jeg meg tilbake på senga. Lite vits å møte opp på streetparaden i den formen… JESS! Akkurat det jeg ønsket meg, midt i sommerferien, midt i jazzfesivalen den dagen Jamie Cullum skulle varme hele Molde, (og tenne på Romsdalsmuseet). Jeg tenkte meg om, og kom fram til at: Dette er sjansen til å få se JC live, mens jeg vil få mange sjanser til å danse i streetparaden senere. Derfor brukte jeg store deler av denne formiddagen på å slappe av og lade opp til entertaineren Jamie Cullum.
For en fantastisk liveartist! Utrolig hva den lille mannen kan gjøre med en (herlig) stemme, et piano, og et band bestående av gitar, saksofon, tropået, bass og trommer. Mens han fikk regnet til å stoppe (med sin verson av “Singing in the rain” og “Umbrella”), fikk han hele Romsdalsmuseet til å hoppe og synge med på låtene hans (Jeg kunne det meste av tekstene ). Han fløy rundt på scena, hoppet fra flygelet, sprang rundt blandt publikum, showet og skravlet om alt mulig (han er forresten veldig morsom), lagde et kor av publikum – og jeg vet ikke hva…Jeg har aldri sett noen artist som har fått så god kontakt med publikum! Jamie fremfører ikke for publikum, han femfører med publikum …”
Gjett hvem som spaserte forbi meg bortover Moldes gater på torsdagen da jeg var på vei for å stå på KN-stand? Jamie Cullum. Ja, du leste riktig. WOW! haha, jeg ble helt forfjamsa og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre… det eneste jeg klarte, var å smile. Han smilte tilbake, og vips, så hadde han gått forbi. Jeg måtte snu meg for å se etter om jeg bare hadde innbilt meg dette, men han gikk fortsatt der på fortauet, blandt de fargerike jazzbodene. Så hastet jeg videre mot Kirkens Nødhjelps stand, og samlet inn rekordmange underskrifter for Climate Justice.
*
Tirsdag 21. juli tok pappa og jeg tog til Bærum for å besøke farmor og resten av familien på pappas side. Det var veldig koselig å treffe lille, søte farmor igjen. Vi ble der til lørdag kveld, da vi tok nattbuss hjem igjen. Turen bestod blandt annet av: familiebesøk, Solveigs bursdag, hagearbeid på Blommenholm, bading på Kalvøya, tur til Oslo, shopping, bollebaking, og mye mer. (Jeg og pappa skulle egentlig innom Yayas da vi var i Oslo, men den var stengt. Jaja, jeg får ta med meg familien dit senere..)
Ojoj, nok et langt, rotete innlegg… Menmen.
- Ingeborg ♥
PS: Fra nå av tenker jeg at bloggen min ikke skal være en slags “dagbok”, der jeg skriver alt jeg har gjort fra frokost til kveldsmat hver dag. Jeg ser heller for meg at her vil jeg skrive ned ting jeg har på hjertet, og om ting jeg er opptatt av. Velvel vi får se
